Nordmenn hamstrer leker (+ 67 %) og dagligvarer (+ 90 %) på nettet – Bekvemmelighet er stikkordet

This post was originally published in English.

Sammenlignet med europeere i Tyskland og Nederland, er nordmenn betydelig mindre bekymret for korona sett utfra et personlig helseperspektiv. Men de økonomiske bekymringene er på nivå med den forbrukere i de andre landene har.

Kombinasjonen av lav bekymring når det gjelder personlig helse og høy bekymring relatert til den økonomiske situasjonen, har resultert i en +/- prosentendring på 0, når man sammenligner antallet nettkjøp foretatt av forbrukere før koronautbruddet kontra de siste to ukene i mars.

Legg imidlertid merke til at det er store forskjeller mellom forskjellige kategorier: der matrelaterte kategorier har økt betydelig, har kategorier som reiser og billetter fått en kraftig nedgang i antall kjøp.

Den største driveren bak veksten i netthandel i Norge er bekvemmelighetsaspektet. Det er rett og slett enklere å bestille på nettet nå som nordmenn bruker mer tid hjemme. Helseperspektivet har selvfølgelig også innvirkning. Både på grunn av frykt for å bli smittet, men også som en følge av at mange fysiske butikker er stengt.

En økende andel av nordmenn oppgir at de vil øke sine nettkjøp i måneden som kommer. Dette betyr at når du ser på fremtiden, vil det totale markedet på nett trolig vokse i Norge.

Hvilke forbrukere i Norge har endret atferd?

Selv om volumet av netthandelskjøp før koronautbruddet i Norge er på nivå med antall kjøp de siste 2 ukene i mars, skiller nordmenn seg fra tyskere og nederlendere ved at så mye som en tredjedel av forbrukerne sier at de har redusert nettkjøpene siden koronautbruddet – og bare 14 % hevder det har vært en økning.

I Norge – som også observert i Nederland og Tyskland – viser yngre mennesker (i alderen 18 – 34 år) polarisert atferd. Noen har økt netthandelen, mens andre har redusert antall kjøp på nett. Samtidig har eldre mennesker (over 45 år) fortsatt å gjøre omtrent det samme antallet nettkjøp.

Dataene viser også klare forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder antall nettkjøp. Kvinner har økt antall nettkjøp, der kvinner i alderen 18 – 34 år viser den største økningen i antall. Menn har ikke endret atferd i samme grad.

Når man ser på forskjellige livsfaser, har forbrukere i fasen før man stifter familie (i alderen 18 – 34 år uten barn) økt antall netthandelskjøp, mens husholdninger med barn har redusert antall nettkjøp.

Hvorfor endrer norske forbrukere atferd?

Den koronarelaterte bekymringen for personlig helse er betydelig lavere i Norge sammenlignet med Nederland og Tyskland. Dette påvirker ikke bare andelen forbrukere som har økt/redusert antall kjøp, men også driverne for forbrukernes atferdsendring.

Den største driveren som får nordmenn til å redusere netthandelen er relatert til den økonomiske situasjonen; enten fordi de er bekymret for samfunnet som helhet, eller fordi de er bekymret for sin personlige økonomiske situasjon. I praksis har forbrukerne enten mer begrenset mulighet til å handle, eller de har mindre behov for å handle slik de pleide før koronakrisen.



For norske forbrukere som har økt sin netthandel, er det spesielt to viktige drivere som peker seg ut. Det ene er bekvemmeligheten ved å handle hjemmefra siden de tilbringer mer tvungen tid hjemme, og den andre er relatert til helseperspektivet; de ønsker å unngå å møte mennesker i fysiske butikker.

Hvordan har norske forbrukeres bekymringer påvirket netthandelen?

Som nevnt er nordmenn betydelig mindre bekymret for koronautbruddet fra et personlig helseperspektiv sammenlignet med de andre landene, men bekymringen fra det økonomiske perspektivet er på nivå med den i de andre landene.

En stor andel av norske forbrukere som er bekymret både for personlig helse og økonomi, har redusert nettkjøpene. Dette er vesentlig for Norge: i Tyskland og Nederland har forbrukere som antydet denne «dobbeltbekymringen» enten økt eller redusert sine nettkjøp.

Og gruppen som viser minst bekymring, er også de som ikke har endret den generelle netthandelen etter koronautbruddet.

Hvilke produkter har norske forbrukere kjøpt mer eller mindre av siden før koronautbruddet?

Nordmenn har redusert antall netthandelskjøp i betydelig flere kategorier enn forbrukere i Nederland og Tyskland.

Akkurat som i de andre målte landene har matrelaterte kategorier økt mest; dette er mat og dagligvarer, helse og helsekost, samt hjemlevert mat. I tillegg, også i tråd med de andre landene, har forbrukerne handlet betydelig mindre av reiser, transport og billetter (til arrangementer, kino, konserter osv.).

Som et resultat av å bruke mer tid hjemme, ser vi også en sterk økning i hjemrelaterte kategorier som leker, hjemmeinnredning, møbler, media og underholdning (bøker, filmer, spill, musikk) og hobbyartikler. På den annen side har nordmenn siden koronautbruddet kjøpt betydelig mindre innen elektronikk og telekom (programvare, TV, datamaskiner, mobiltelefoner, telefonkonferanse osv.), kosmetikk, skjønnhetsprodukter og sportsutstyr.

Verdt å merke seg er at kjøp innen mote ikke er redusert, noe som er vesentlig tilfelle i de andre markedene.

Hvilke produkter vil norske forbrukere kjøpe mer eller mindre av framover?

Som tidligere nevnt har innkjøp innen mat og dagligvarer hatt en betydelig økning siden koronautbruddet i Norge. Og ifølge forbrukerprognoser fra AfterPay Insight, er dette også den kategorien som vil øke mest i april.

Andre kategorier som forventes å vokse i måneden som kommer er media/underholdning og mote. Siden koronautbruddet vil vi se en fortsatt økning for media og underholdning, mens for mote vil økningen være fra et status quo-perspektiv.

Og i tråd med forskningsresultatene i Nederland og Tyskland, har nettkjøp i Norge innen reiser, transport og billetter gått betydelig ned siden koronautbruddet, og forbrukerne vil fortsette å konsumere enda mindre i disse kategoriene i april.

Andre kategorier som peker mot en fremtidig nedgang er hjemmeinnredning/møbler, hageverktøy, kjøkkenapparater og jernvare/byggematerialer.

Vil norske forbrukere kjøpe mer eller mindre framover?

Nordmenn skiller seg fra de andre landene ved at en større andel av forbrukerne hevder at de vil redusere sine nettkjøp i måneden som kommer, sammenlignet med andelen som påstår at de vil øke kjøpene.

45 % av alle norske forbrukere hevder at de vil fortsette å kjøpe på nett i samme grad i april. 22 % av forbrukerne sier at de vil kjøpe mer, mens 25 % sier at de vil kjøpe mindre. De resterende 8 % er usikre vedrørende sine fremtidige kjøp.

 
Forbrukere som har redusert nettkjøpene sine i det siste vil kjøpe enda mindre i april. Og norske forbrukere som har økt nettkjøpene sine siden koronautbruddet, hevder at de vil øke innkjøpene ytterligere i måneden som kommer.

Et stort flertall av forbrukerne, som frem til dette tidspunktet har vist uendret kjøpsatferd, hevder at de ikke vil endre kjøpsatferd på nett i fremtiden. I denne gruppen er gruppen forbrukere som hevder at de vil øke innkjøpene sine i april større enn gruppen som hevder at de vil redusere kjøpene.

Norske forbrukere antyder høyere krav til forhandlere framover

Kanskje som forventet er tidligere erfaring med nettbutikken den viktigste faktoren for å velge en nettbutikk, og dette gjelder for både nordmenn, nederlendere og tyskere.

At nettbutikken har de laveste prisene er det nest viktigste aspektet blant nordmenn. Sikkerhet er det tredje viktigste aspektet, og dette går hånd i hånd med å ha brukt nettbutikken før.

Fra et funksjons- og bekvemmelighetsperspektiv er pålitelige leveranser, tilbud om et bredt spekter av produkter og god kundeservice også viktige aspekter.

Norske forbrukere som har til hensikt å øke sine nettkjøp i april, legger økt vekt på et bredt spekter av produkter og visning av lagerinformasjon.

Når vi ser nærmere på levering, var den mest valgte leveringsformen i Norge før korona «levering til utleveringspunkt». Dette ble valgt for omtrent 55 % av alle nettkjøp. Denne andelen har sunket betraktelig og utgjør nå 40 % av nettkjøp.

Før koronautbruddet ble hjemlevering brukt ved 25 % av alle nettkjøp i Norge. I løpet av de siste to ukene i mars var det tilsvarende tallet 36 % – en betydelig økning.

Da vi spurte forbrukere om valg av leveringsmetode for april, hevdet 38 % av de norske forbrukerne at de vil øke bruken av hjemlevering, og bare 8 % sa at de vil bruke denne metoden sjeldnere.

Oppsummert endres forbrukernes krav til forhandlerne i raskt tempo. I den nye korona-virkeligheten må forhandlerne være oppmerksomme og finne nye måter å tilfredsstille forbrukernes endrede behov på.

.

Consumer Insights Dashboard

Here we share an overview of how the corona outbreak impacts consumers e-commerce shopping. Interact and filter the results below.